Logoped

Parkinsons sykdom kan blant annet ramme tale, spytt og svelg. Dette trenger ikke å være tapte ferdigheter. En logoped kan hjelpe med opptrening, og du kan gjøre mye selv.

Finn en logoped

Rett til logopedi

Alle personer med parkinson har rett til logopedhjelp.
Du betaler ikke egenandel hos logoped.
Kommunen har ansvar for å gi logoped-tilbud.
Du kan selv søke voksenopplæringen, eller få andre til å søke for deg. Mange har søknadsskjema liggende på nettsiden.
Dersom kommunen ikke har voksenopplæring, kan nevrolog eller fastlege henvise til privat logoped.

Kommunikasjon

Forskning viser at så mange som 60-90% av personer med parkinson før eller siden vil oppleve utfordringer knyttet til kommunikasjonsevnen. Symptomer på dette kan være:

Lav og/eller luftfylt stemme
Mumling
Monoton tale
Heshet
Manglende mimikk
Hurtig eller redusert taletempo
Ordletingsvansker

Mange med parkinson opplever ikke kommunikasjonsutfordringene selv, men gjennom stadige påminnelser fra omgivelsene blir de gjort oppmerksomme på at de for eksempel snakker for lavt eller mumler. Dette skyldes at noen personer med parkinson feiltolker sin egen stemmekraft. De opplever altså selv at de snakker sterkt og tydelig nok, noe de faktisk ikke gjør.

Kommunikasjonsutfordringene kan variere fra person til person, også når i sykdomsforløpet de eventuelt kan inntreffe. Det informeres i ulik grad om disse vanskene, og mange blir overrasket når de blir oppmerksomme på at reduksjon i stemmekvalitet og formidlingsevne også kan være knyttet til det å få parkinson.

LSVT – Lee Silverman Voice Treatment – Intensiv trening for kropp eller stemme, tilpasset Parkinsons sykdom

Det er logopeder som jobber med språk- og kommunikasjonsvansker. Treningen kan ikke stoppe utviklingen av sykdommen, men den kan bidra til å opprettholde stemme- og talekvaliteten på et best mulig funksjonsnivå. Mange logopeder jobber med tradisjonelle logopediske øvelser som artikulasjonsøvelser, tunge-, leppe- og kjeveøvelser, pusteøvelser, stemmeøvelser og generell språkstimulering for personer med parkinson. I de siste årene har intensiv trening etter en bestemt metode vist til gode resultater for personer med parkinson. Denne metoden kalles LSVT.

Metoden er amerikansk, og 30 års forskning viser at dette er en effektiv stemmebehandlingsmetode for mange personer med parkinson. Den intensive treningen strekker seg over 4 uker. 4 ganger pr. uke hos logoped. I tillegg til disse 16 timene hos logoped, har den enkelte daglig egentrening. Daglige, hyppige repetisjoner av stemmeøvelsene i LSVT-programmet gjør hjernen i stand til å integrere og automatisere ny og sterk stemmekraft etter fire uker. Målet er at den gode stemmen den enkelte kan produsere hos logopeden, skal brukes i spontantalen og i den daglige kommunikasjonen.

Det som skiller denne metoden fra de mer tradisjonelle logopediske øvelsene er den intensive treningen og fokus på kun stemmekraft. Når en med parkinson produserer sterkere stemme vil det igjen påvirke personens artikulasjon og ansiktsmimikk.
All kommunikasjonstrening bør starte så tidlig som mulig i sykdomsforløpet.

Egentrening

Enkle stemmeøvelser bør gjøres hver dag, på lik linje med annen fysisk trening. Benytt for eksempel våre stemmetreningsfilmer.

Stemmetreningsfilmer med logoped Gry

Svelgevansker

I tillegg til kommunikasjonsvansker, opplever mange vansker med svelging (dysfagi). Svelgevansker kan oppstå i en eller flere faser av spise- og svelgeprosessen. Normal svelging er lydløs og smertefri, og den tar kun 1-2 sekunder.

Tegn på dysfagi kan være at man får mat eller drikke i luftveiene, endret pustemønster (tungpustet), gjentatte luftveisinfeksjoner eller lungebetennelser, vansker med å koordinere pust og svelging, vansker med tygging, uforklarlig vekttap, tapt matlyst, hyppig hosting og/eller feber, uren eller ”gurglete” stemmekvalitet, bruker lang tid på måltidet og dehydrering (mangel på væskeinntak).

Logopeder gjennomfører en nøye og helhetlig vurdering av svelgefunksjonen. Denne vurderingen inneholder en gjennomgang av sykehistorie og symptomer, undersøkelse av ansikts- og munnmotorikk, samt en klinisk undersøkelse av svelgefunksjonen som inkluderer en spiseobservasjon. Fastlege eller nevrolog kan henvise til tilleggsundersøkelse med røntgenundersøkelse.

Behandling av dysfagi fokuserer i første omgang på kartlegging av problemområdet. Deretter er det viktig å finne den sikreste måten den enkelte kan spise/svelge på. Tiltak kan være justeringer av personens spisemønster, forbedring av muskelens bevegelser, veiledning ved valg av konsistenser på mat og drikke, bruk av spesielle redskaper eller aktuelle teknikker ved spising/svelging, samt undervisning og veiledning av pasient, pårørende og/eller eksterne instanser.